Nils Rydsaa forteller om Jon Sæland 1934

    


Foto: Jon Sæland

Spælsau på Alsstationen i Uppstad 1933

20. Juni 2000 hadde jeg i Korgen, Nordland, et intervju med Nils Rydsaa om hans tid som praktikant hos Jon Sæland.
Nils Rydsaa har drevet gardsbruk i Nordland blant annet med spælsau innkjøpt fra Jæren med hjelp fra Jon Sæland.
Det ble tatt båndopptak av intervjuet og her forteller Nils Rydsaa bl. a. om året da han bodde hos Jon Sæland i Gvarv.

Samtalen er skrevet ned etter båndet.

KMB:

Hvordan var Jon Sæland som person? Bodde du hos Sæland?

Nils Rydsaa:

Ja, jeg bodde privat hos Sæland. Han var en prektig mann; han var en snill mann. Jeg trodde jo til å begynne med det som sto i avisene, at Sæland var en tyrann – men han var en ualminnelig snill mann.

Han har jo drevet landbruksskole, vet du, privat landbruksskole i Østerdalen før han ble statskonsulent. Han hadde med seg husdyr fra Jæren. Han kom jo den gangen med båt, det var jo ingen jernbane til Stavanger. Han kom med båt rundt Jæren til Oslo og så fór de opp i Østerdalen.

Nå må jeg nok fortelle en ting når det gjelder sauen. Du vet, sauen har sånn retnings-sans, den tuller seg ikke bort. Sæland manglet en sau med lam om høsten. Sauen ble funnet igjen midtveis mellom Østerdalen og Jæren. Den hadde gått i rett linje mellom Østerdalen og Jæren, så retningssansen den er der. Det var en av sauene Sæland hadde tatt med seg fra Jæren.

KMB:

Da du bodde hos Jon Sæland, var han  allerede da kritisk overfor landbrukhøgskolen på Ås?

Nils Rydsaa:

Ja, ja. Han godtok ikke mange av disse teoriene.

Jeg må fortelle en ting. Om vinteren kjørte vi mye bar og kvist av rogn og noe sånt. Vi la ut dette til sauen. Teorien den gangen var at det var litt næringsverdi i det der. T. eks. sto det i husdyrlæren som vi hadde på landbruksskolen at det var litt næring i dette.

Men så sa vitenskapen at det ikke var en dråpe fordøyelig næring i det der. Så derfor måtte vi stryke det som sto i husdyrboken.

Sæland hadde en dag besøk av en agronom mens vi holdt på å kjøre bar og kvister som vi skulle fóre sauen med. Nå hadde vi jo lært på landbruksskolen at det ikke var næring i dette. Også vi syntes dette var noe rart, så agronomen og jeg rottet oss sammen. Skulle vi våge oss til å spørre: ”Er det noe fordøyelig næring i dette lasset?”

”Det er en fórenhet i det der”, svarte Sæland. ”Men vitenskapen sier det er ingen ting”.

Og så holdt han et langt foredrag om bar og kvister. Han sammenlignet med elgen som kunne leve av dette hele vinteren.

Konklusjonen ble at det måtte jo være fordøyelig næring i bar og kvister når elgen kunne leve, for den er jo drøvtygger den også.

Og du vet, etter mange år måtte vitenskapen godta at det er like mye fordøyelig næring i dette som det er i bygghalm.

Korgen 20 juni 2000

Til introduksjon