Avslutning  

Denne introduksjonen viser at Jon Sæland hadde bestemte meninger. Han hadde begge beina planta i norsk natur og i norsk kultur.

Han ville føre videre og forbedre den arven han hadde fra Jæren. Han lot seg ikke vippe av pinnen av teorier som ikke hadde rot i praktisk erfaring. Han arbeidet utrettelig mot sitt mål: Utnytte norske ressurser.

Da var det en selvfølge at saueavl kom i første rekke. Svin og storfe kan ikke utnytte norske fjellbeiter.
Utviklingen har vist at Jon Sæland hadde rett. Kanskje dagens situasjon med dyresjukdommer for eksempel, hadde vært annerledes hvis flere hadde lånt øre til Jon Sæland.

Sheep-Isle vil la statskonsulenten selv vende kursen tilbake til utgangspunktet.

Den gamle norske spælsauen:
” Det er mange som spør um det kan vera til nokon gagn å ta vare på den gamle norske spælsauen. Til det må ein svare ja. Det vilde for det fyrste vera skam for oss om han kom reint burt; men dertil kjem at han er so sermerkt på fleire vis, at me kan få god bruk for han att i det praktiske sauehald. Berre den ting att sauer av det gamle slaget heild betre ihop flokkevis og difor er langt betre å gjæte enn nokon annan rase me har i landet skulde sikre slaget varande verd hjå oss.

Hidleflokken (50. 60) dyr går soleis på sjølvstyr i Søvdefjellet heile sumaren, men held seg so i hop at heile flokken kan samlast inn um hausten av tvo mann på ein dag eller so. Dei er ogso sers flinke til å greie seg, under harde levekår – med tarveleg vintermat og klene beite.”

Jon Sæland 1918  (Gamle norske sauer)

 


Foto. Torbjørn Hertel-Aas, Jærmuseet 1994

Gammel norsk sau

 

Til introduksjon