Sauehistoriens fasit  

I historisk sammenheng er det interessant å merke seg følgende: De rasene som embetsfolk, politikere og etter hvert fagfolk satte sin aller største lit til, nemlig merino (finull), oxforddown (kjøttproduksjon), svartfjes (uteganger) og karakul (pelsproduksjon), har neppe satt nevneverdige spor etter seg i norsk sauehold. Sjeviotsauen, som av fagfolkene fikk mest støtte og blæst av alle, har nærmest falt av lasset. Forsøk med østfrisisk mjølkesau kan så langt ikke sies å ha gitt utslag på lammetilveksten under norske beiteforhold.

Derimot har spælsauen, som i 200 år ble dømt nord og ned av nesten alle med innflytelse, reist seg av ruinene. Fra noen spredte rester i 1912 har spælsauen økt i utbredelse og omfang. Den utgjør i dag om lag en firedel av sauebestanden i Norge. Spælsauen er en ypperlig morsau med større produksjonskapasitet enn de fleste i forhold til størrelsen.

Retur